Den viktigste informasjonen om EUDR

Hva er EUDR?

EUDR (EUs avskogingsforordning) er en forkortelse som brukes for forordning (EU) 2023/1115 fra Europaparlamentet og Rådet, som fastsetter EU-regler for utvalgte varer og produkter hvis produksjon kan være forbundet med avskoging eller skogforringelse, samt brudd på menneskerettighetene, arbeidsretten og korrupsjon, blant annet.

Forordningen har som mål å sikre at produkter som faller inn under dens virkeområde bare bringes inn på eller eksporteres fra EU-markedet dersom de oppfyller de tre grunnleggende vilkårene i artikkel 3 i EU-forordningen:

1. ikke forårsaker avskoging,
2. er produsert i samsvar med relevante forskrifter i produksjonslandet, og
3. er dekket av en aktsomhetserklæring.

Dette betyr at den næringsdrivende bør ha data som gjør det mulig å bestemme produktets opprinnelse, vurdere risikoen for at det ikke er i samsvar med EUDR og, der det er relevant, sende inn en erklæring om aktsomhet i EUs informasjonssystem.

Grunnleggende betingelser for produktsamsvar med EUDR

Utgangspunktet for å forstå EUDR er artikkel 3 i forordningen, som angir tre vilkår for å tillatelse til å bringe et produkt i omsetning.

1. Den første betingelsen gjelder produktets kobling til avskoging.

• Et produkt oppfyller kravet om å være «avskogingsfritt» i henhold til artikkel 2(13) i EUDR dersom de relevante varene som ble brukt til å produsere det, ble produsert på land der det ikke fant sted avskoging etter 31. desember 2020.

 

2. Den andre betingelsen gjelder produksjonens lovlighet.

• Samsvar med relevante forskrifter i produksjonslandet omfatter de forskriftene som er relevante for den juridiske statusen til det gitte produksjonsområdet og selve produksjonsprosessen.
• I praksis kan disse blant annet omfatte bestemmelser om:
• bruksrettigheter til land,
• miljøvern,
• skogforvaltning,
• tredjeparts rettigheter,
• arbeidernes rettigheter,
• menneskerettigheter beskyttet av internasjonal lov,
• prinsippet om fritt, forhånds- og informert samtykke fra urfolk,
• skatteforskrifter,
• antikorrupsjon,
• handel og toll (hvis det er relatert til produktet).

 

3. Det tredje vilkåret er av dokumentarisk og prosessuell karakter.

• En erklæring om aktsomhet må sendes inn for et produkt som dekkes av EUDR, med mindre I et spesifikt tilfelle inneholder forordningen en spesifikk forenklet mekanismeErklæringen er ikke bare en formell erklæring – innsendingen av den betyr at enheten har utført due diligence og tar ansvar for å fastslå at risikoen for at produktet ikke er i samsvar med EUDR er ikke-eksisterende eller ubetydelig.

Alle tre betingelser må være oppfylt samtidig.

Hvilke varer er dekket av EUDR?

EUDR gjelder ikke for alle varer i omløp. Forordningen bruker to konsepter: «relevante varer» og «relevante produkter», som i praksis betyr varer og produkter som risikerer å bli underlagt EUDR-dokumentasjon.

Disse varene består av sju grupper av råvarer:

1. kveg,
2. kakao,
3. kaffe,
4. oljepalme,
5. soya,
6. gummi, og

EUDR-produkter omfatter produkter fra de ovennevnte 7 produktgruppene (som inneholder disse varene), ble matet med dem eller ble produsert med dem. I praksis må omfanget av EUDR bekreftes ved å analysere det spesifikke produktet og dets KN/HS-kode. For å gjøre deg kjent med produktkatalogen og grovt sett beregne potensielle forpliktelser, anbefaler vi å bruke skjemaet som er tilgjengelig her: EUDR-skjema – BTTP

For eksempel omfatter forskriften ikke bare rå kakao, kaffe og tre, men også mange avledede produkter som sjokoladeprodukter, kvegskinn, dekk, tremøbler og andre spesifiserte treprodukter.

Ikke alle produkter som inneholder spor av et gitt råmateriale faller automatisk inn under virkeområdet til EUDR. Vedlegg I er avgjørende. Hvis et produkt ikke faller inn under listen over relevante produkter, er det ikke sikkert at den blotte indirekte bruken av et råmateriale som dekkes av EUDR er tilstrekkelig til å bringe hele produktet inn under forpliktelsene. Dette er spesielt viktig for komplekse produkter, som biler, elektronikk eller maskiner, hvis deler/komponenter kan bestå av produkter som individuelt er dekket av EUDR, men ikke er oppført i EUDR som helhet.

Hvem er dekket av EUDR? Bedrifters roller i forsyningskjeden

EUDR skiller mellom rollene til deltakerne i forsyningskjeden. Dette er avgjørende fordi selskapet som først introduserer et produkt på EU-markedet kan ha forskjellige ansvarsområder, en produsent som bruker et produkt som er dekket av en forhåndserklæring, og en distributør eller forhandler kan ha forskjellige ansvarsområder.

1. "lagt«er vanligvis en fysisk eller juridisk person som i forbindelse med kommersiell virksomhet bringer EUDR-produkter i omsetning eller eksporterer dem.»
2. "Kommersiell enhet«er en person i forsyningskjeden, unntatt en enhet eller et videre ledd i forsyningskjeden, som i løpet av en kommersiell aktivitet gjør EUDR-produkter tilgjengelig på markedet.»
3. "Enhet lenger ned i forsyningskjeden«er en person som bringer i omsetning eller eksporterer produkter produsert med EUDR-produkter, som alle allerede er dekket av enten en aktsomhetserklæring eller en forenklet erklæring.»

Forordningen definerer også «å bringe i omsetning» som den første tilgjengeliggjøringen av en relevant vare eller et relevant produkt på EU-markedet. «Å gjøre tilgjengelig på markedet» omfatter enhver levering av et relevant produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EU-markedet som en del av en kommersiell aktivitet, enten mot betaling eller gratis.

De mest omfattende forpliktelsene gjelder vanligvis for den enheten som først bringer et produkt på EU-markedet. eller eksporterer det. De må samle inn nødvendige data, vurdere risikoene og sende inn en due diligence-erklæring. Vær oppmerksom på at produkter produsert utelukkende i EU også er er underlagt EUDR-prosedyren før den første introduksjonen til markedet. Derfor betyr ingen import ingen forpliktelser.

Enhver påfølgende deltaker i forsyningskjeden som kjøper et produkt direkte fra en slik enhet, bør skaffe seg et referansenummer for en due diligence-erklæring eller en forenklet erklæringsidentifikator. Ytterligere deltakere i forsyningskjeden bør fremfor alt sørge for sporbarhet av produktet, det vil si at de vet hvem som mottok det fra og til hvem de overførte det.

Produktrelatert informasjon må oppbevares i minst fem år. Ikke-SMB-er og næringsdrivende kan også ha ytterligere forpliktelser, særlig registrering i et informasjonssystem og verifisering av forutgående due diligence når det oppstår risiko for manglende overholdelse.

Hva er due diligence?

Due diligence er en prosedyre som en enhet bør utføre før den bringer et produkt som omfattes av EUDR på EU-markedet eller før den eksporterer det fra EU, med formål å:

1. kontroll av om produktet oppfyller vilkårene i artikkel 3 i EUDR, dvs. om det ikke forårsaker avskoging,
2. overholder loven i produksjonslandet, og
3. kan være dekket av en aktsomhetserklæring.

Denne prosedyren består av tre trinn.

1. Først samler gründeren informasjon om produktet, dets mengde, produksjonsland, leverandører, mottakere og varenes opprinnelsessted.

• I mange tilfeller betyr dette å innhente geolokasjonsdata for tomtene der de aktuelle varene ble produsert.

2. Den næringsdrivende vurderer deretter risikoen for at produktet ikke er i samsvar med EUDR. Dette tar hensyn til faktorer som produksjonsland, risiko for avskoging eller skogforringelse, dokumentenes troverdighet, kompleksiteten i forsyningskjeden, muligheten for å blande produkter fra ulik opprinnelse og informasjon om potensielle lovbrudd.

• Dersom vurderingen viser at risikoen for manglende overholdelse er større enn ubetydelig, bør entreprenøren redusere den.
• Dette kan bety å be om ytterligere dokumenter fra leverandøren, avklaringer, en revisjon, uavhengig verifisering eller endring av samarbeidsvilkårene.
• Et produkt kan bare bringes i omsetning eller eksporteres fra EU dersom risikoen for manglende samsvar er fraværende eller ubetydelig.

 

3. Det siste trinnet er å sende inn en aktsomhetserklæring i informasjonssystemet.

• En slik erklæring bekrefter at enheten har utført den nødvendige prosedyren og tar ansvar for at produktet er i samsvar med EUDR.

Erklæring om aktsomhet

En erklæring om aktsomhet bekrefter formelt at et produkt som omfattes av EUDR er verifisert i samsvar med kravene i forordningen. Den sendes inn av enheten som bringer produktet i omsetning på eller eksporterer det fra EU-markedet etter å ha samlet inn nødvendig informasjon, vurdert risikoene og redusert dem der det er nødvendig.

Erklæringen sendes inn i EUs informasjonssystem TRACES. Først etter innsending kan produktet markedsføres eller eksporteres, forutsatt at det oppfyller de resterende EUDR-kravene. Innsending av erklæringen har betydelig juridisk betydning, ettersom den påtar seg ansvar for at produktet er i samsvar med forordningen.

Som regel kan ikke en enhet bringe produktet i omsetning på EU-markedet eller eksportere det dersom den ikke sender inn en erklæring.

Fra når gjelder de nye forpliktelsene?

Fra 30. desember 2026 vil de nye forpliktelsene gjelde for store og mellomstore bedrifter. Fra 30. juni 2027 vil forskriften gjelde for alle andre handelsdeltakere.

Fra disse datoene vil ikke næringsdrivende kunne selge produkter som omfattes av forordningen med mindre de kan vise at de oppfyller kravene i EUDR.

Hva er straffene for brudd på EUDR-regelverket?

EUDR pålegger svært høye straffer for manglende overholdelse. Mulige konsekvenser inkluderer:

• bot knyttet til miljøskade og produktverdi - gjør 4% fjorårets omsetning i hele EU med mulighet for å øke straffen ved tilbakefall;
• konfiskering av produkter berørt av overtredelsen;
• inndragning av transaksjonsproveny angående produkter som ikke er i samsvar, uavhengig av mengde;
• utelukkelse fra offentlige anskaffelser og offentlig finansiering i en periode på inntil 12 måneder, inkludert anbud, subsidier og konsesjoner;
• midlertidig forbud introdusere, gjøre tilgjengelig på markedet eller eksportere produkter dekket av EUDR.

Forenklet due diligence og landsoppdeling etter risikonivå

EUDR gir muligheten til å søke forenklet aktsomhetsvurdering for produkter med opprinnelse i land eller deler av land som anses som lavrisikolandForenklingen innebærer i hovedsak at den næringsdrivende ikke trenger å gjennomføre en fullstendig risikovurdering eller anvende risikoreduserende tiltak dersom det ikke finnes informasjon som indikerer et mulig manglende samsvar med produktet.

Dette fritar dem imidlertid ikke automatisk fra forpliktelsene. Næringsdrivende bør fortsatt samle grunnleggende informasjon om produktet og sørge for at det ikke er noen risiko for omgåelse, særlig ved å blande produkter av ulik eller usikker opprinnelse. De bør også beholde dokumenter som beviser at de hadde grunnlag for å anvende forenklingen.

EUDRs landklassifiseringssystem er relevant her. Europakommisjonen deler land eller deler av land inn i tre kategorier:

1. lav risiko,
2. standardrisiko, og
3. høy risiko.

Klassifiseringen påvirker omfanget av gründeres forpliktelser og intensiteten av inspeksjoner som utføres av myndighetene.

Produkter fra lavrisikoland kan ha nytte av en forenklet prosedyre under visse betingelser. Produkter fra standardrisikoland krever standard due diligence. Produkter fra høyrisikoland krever derimot større forsiktighet, høyere sannsynlighet for inspeksjon og behov for spesielt grundig dokumentasjon av EUDR-samsvar.

I følge den nåværende klassifiseringen fra Europakommisjonen inkluderer lavrisikoland:

1. land i Den europeiske union,
2. Norge,
3. Sveits,
4. Ukraina,
5. Japan,
6. Kina,
7. USA.

Standardrisikoland inkluderer:

1. Brasil,
2. Argentina,
3. Mexico,
4. Nigeria,
5. Elfenbenskysten,
6. Peru,
7. Indonesia,
8. Malaysia,

Høyrisikoland inkluderer for tiden:

1. Hviterussland,
2. Nord-Korea,
3. Myanmar/Burma,

Hvordan forberede seg på implementeringen av EUDR i bedriften din?

Det første trinnet er å lage en liste over produkter som selskapet importerer, eksporterer, produserer, selger eller bruker i sin virksomhet. Deretter er det verdt å tilordne KN/HS-koder til dem og sjekke om de er inkludert i vedlegg I til EUDR. Først etter dette trinnet kan selskapets rolle i forsyningskjeden og det resulterende ansvaret vurderes.

Et godt verktøy for innledende selvdiagnose er et skjema som hjelper med å organisere informasjon om produkter og bruken av dem i næringslivet. Du kan bruke et spesielt skjema utarbeidet av våre eksperter – tilgjengelig på følgende lenke: EUDR-skjema – BTTP.