Skatteyters valg av regler for utarbeidelse av internprisingsdokumentasjon gjelder også for transaksjoner innenfor hans eller hennes partnerskap.
Dersom en fysisk person, som en del av en individuell forretningsvirksomhet, har valgt regelverket som vedkommende utarbeider internprisingsdokumentasjon etter, er dette valget også bindende for transaksjoner utført av et partnerskap der vedkommende fysiske person er partner (tolkning fra direktøren for nasjonal skatteinformasjon av 9. september 2019, nr. 0112-KDIL3-3.4011.216.2019.1.DS).
For skatteår som begynner etter 31.12.2017. desember 1.1.2019, kan du velge regelverket som regulerer utarbeidelsen av internprisingsdokumentasjon. Disse regelverket kan enten være de som er gjeldende fra 2019. januar 2018 (2017-regelverket) eller de som er gjeldende frem til slutten av 1.1.2017 (XNUMX-regelverket – implementert XNUMX. januar XNUMX).
Valget trenger ikke å deklareres. Dersom de valgte reglene krever utarbeidelse av internprisingsdokumentasjon, kommuniseres valget i erklæringen om utarbeidelse av internprisingsdokumentasjon. Erklæringen angir vanligvis hvilken bestemmelse dokumentasjonen ble utarbeidet under. I tillegg spesifiserer 2019-reglene innholdet i erklæringen som sendes inn under dem.
Uansett hvilke regler som velges, forblir fristen for å sende inn erklæringen for skatteåret som startet etter 31.12.2017. desember 9 den samme - slutten av den XNUMX. måneden etter slutten av det gitte skatteåret.
Hvert sett med regler definerte forskjellige transaksjonsterskler. I tillegg inkluderte 2017-reglene også flere enhetsspesifikke terskler, utover hvilke omfanget av dokumentasjonsforpliktelser økte.
Prinsippene fra 2019 innsnevrer på sin side listen over tilfeller der lokal dokumentasjon må utarbeides betydelig. Videre tillater prinsippene fra 2019 fullstendig fritak fra forpliktelsen til å utarbeide internprisingsdokumentasjon.
I henhold til overgangsbestemmelsene er hver skattyter pålagt å anvende de valgte reglene på alle forhold til nærstående parter. I praksis velger skattyterne de reglene som krever minst administrativ innsats, det vil si mindre dokumentasjon.
Tolkningen ble gitt i henhold til personskatteloven, men bestemmelsene i selskapsskatteloven om internprising er i hovedsak identiske. Derfor kan tolkningen ha betydelige negative konsekvenser, inkludert de som skattyterne ikke har til hensikt. Den kan hindre skattyteren i å dra nytte av unntaket fra plikten til å utarbeide dokumentasjon for internprising eller pålegge enheten ytterligere forpliktelser.
Tolkningen kan vise seg å være spesielt byrdefull for enheter som er partnere i mange partnerskap, og kan binde dem til valg av regler som er ugunstige for dem.
Tolkningen tar ikke for seg hvordan man skal gå frem dersom skattebetalende partnere i et partnerskap velger forskjellige prinsipper. Generelt utarbeides internprisingsdokumentasjon av den utpekte partneren, men i sammenheng med den angitte tolkningen kan det vise seg at hver partner har et ulikt omfang av forpliktelser som følge av vedtakelsen av forskjellige prinsipper.
Publikasjonsdato: 2.10.2019
