EU-organer intensiverer arbeidet med å implementere en rekke politiske initiativer som tar sikte på å oppnå klimanøytralitet i Europa innen 2050, kjent som den europeiske grønne avtalen. Det er verdt å merke seg at noen av de nye forskriftene allerede er vedtatt og gjelder direkte for polske bedrifter.
Hva er CBAM?
EU-forordning 2023/956 som innfører en mekanisme for karbongrenseavgift Justeringsmekanisme for karbongrense), dvs. den såkalte CBAM, trådte i kraft i midten av 2023, og rapporteringsplikter har vært implementert siden januar 2024. Implementeringen av CBAM-forordningen har vært delt inn i to faser - en overgangsperiode som varer fra
1. oktober 2023 til 31. desember 2025, og en målperiode som begynner 1. januar 2026.
CBAM-forordningen har som mål å redusere risikoen for lekkasje av klimagasser til land utenfor EU ved å innføre utslippsavgifter på importerte varer, hvis verdi til syvende og sist skal være lik avgiftene på produksjon innenfor EU. Fra 2026 vil CBAM innføre tilleggsavgifter for import av visse produkter til EUs tollområde, mens importører allerede er pålagt å overholde rapporteringsforpliktelser i overgangsperioden.
Hvem gjelder CBAM for?
CBAMs forpliktelser vil primært gjelde importører av spesifikke varer angitt i forskriften, og dersom de bruker tjenestene til indirekte tollrepresentanter, vil disse forpliktelsene overføres til representanten, forutsatt at vedkommende samtykker til dette.
Hvilke varer dekkes av CBAM?
CBAM-forordningen introduserer en liste over varer den vil gjelde for. Disse varene er individuelt identifisert ved hjelp av KN-koder (Combined Nomenclature), og for tiden lister forordningen opp varer som tilhører kategorier som sement, stål, støpejern, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet. EU-lovgivere har imidlertid allerede fastsatt at den nåværende listen bare er foreløpig og gradvis vil bli utvidet over tid.
CBAM-rapporteringsperioder
Den første fasen av implementeringen av CBAM-forpliktelser startet 1. oktober 2023 og varer til 31. desember 2025. I løpet av denne perioden er importører av visse varer pålagt å rapportere data om såkalte innebygde utslipp fra importerte varer. Rapporter skal sendes inn kvartalsvis, med den første rapporten for siste kvartal i 2023 innen 31. januar 2024. Rapporter sendes inn elektronisk via et eget midlertidig CBAM-register. For de to første rapporteringsperiodene kan endringer i den innsendte rapporten fortsatt gjøres frem til 31. juli 2024.
Hva er risikoene ved å ikke rapportere CBAM?
Samtidig, selv om den første fasen av CBAM-implementeringen bare er foreløpig og har som mål å gjøre det enklere for bedrifter å tilpasse seg den nye forpliktelsen, kan det allerede ilegges en bot på 10 til 50 euro per tonn ikke-deklarerte utslipp dersom den rapporterende enheten unnlater å sende inn en korrekt eller fullstendig CBAM-rapport, eller unnlater å rette opp feilene som myndigheten har påpekt.
Hva annet bør gründere huske på?
Målfasen for CBAM-gyldighet vil ikke bare innebære forpliktelsen til å sende inn periodiske erklæringer, men fremfor alt spørsmålet om oppgjørsgebyrer som vil påløpe ved kjøp av dedikerte sertifikater.
CBAM er imidlertid bare begynnelsen på den grønne revolusjonen som EU-bedrifter må ta hensyn til. I nær fremtid vil det gradvis bli innført helt nye forpliktelser, inkludert de som er knyttet til bærekraftsrapportering (SDR). Miljømessig, sosialt, styresett), dvs. ESG, nullutslippsboliger og næringsbygg, og implementering av en sirkulær økonomi. Å oppfylle de nye EU-regelverkene kan vise seg å være en betydelig utfordring for gründere, spesielt de som tidligere ikke har viet mye oppmerksomhet til ikke-finansielle spørsmål. Derfor er det verdt å holde seg oppdatert på endringene og forberede seg på dem deretter.
